lever

Innmat = mye næring

Med unntak av leverpostei brukes innmat i beskjeden grad i det norske kostholdet i disse dager. Innmat er imidlertid en ypperlig kilde til vitaminer, mineraler og antioksidanter, så kanskje vi bør bli flinkere til å dra nytte av disse næringsrike delene av dyret.

Hva er innmat?

Innmat, spiselige dyreinnvoller. Omfatter tunge, hjerne, ryggmarg, brissel (thymus), hjerte, lunge, strupe, spiserør (de fire sistnevnte sammenfattes i betegnelsen hjerteslaget), lever, milt, nyre, vom, mage, tarm, jur og testikler. Innmat regnes i forskriftene som en kjøttråvare på lik linje med alle andre spiselige deler. Innmat brukes for det meste i forarbeidede kjøttvarer som pølser, posteier og lungemos.

Innmatens næringsinnhold

All innmat er rik på næringsstoffer og inneholder stort sett alt av vitaminer og mineraler. Spesielt er det jern, sink, selen, folat, vitamin A og B-vitaminer innmaten bidrar i monn med.

Tunge (lam, kalv, okse og gris)

Er rik på jern og B12 samt en kilde til selen, sink og andre B vitaminer. Av disse er grisetunge den rikeste kilden til jern.

Hjerte (lam, kalv, gris, kylling)

Er rik på jern, B12, selen og sink. Spesielt kyllinghjerte er rik på sink og jern.

Nyre (lam, kalv, okse, gris)

Har et skyhøyt innhold av selen og vitaminet B12. Nyrer er også en meget god kilde til jern, folat og andre B-vitaminer.

Lever (lam, kalv, okse, gris, kylling, reinsdyr)

Har et skyhøyt innhold av vitamin A, folat og i likhet med lever, B12. Lever er også en meget rik kilde til jern, selen og sink. 100 gram okselever gir deg hele 110 µg (mikrogram) B12, noe som tilsvarer 50 ganger dagsbehovet. Sliter du med B12 mangel vet du hva du kan spise til middag i dag. Kalvelever er nok likevel å foretrekke, da denne er mildere i smak. 100 gram dekker 30 ganger dagsbehovet for B12.

Et lite obs: Lever inneholder mye vitamin A som er toksisk i store doser. Anvend derfor matvaren med måte. Et måltid bestående av 100 gram i uken bør gå fint.

I gamle dager

Fru Henriette Schønberg Erken
Fru Henriette Schønberg Erken

Jeg arvet fra min bestemor et eksemplar av, fru Henriette Schønberg Erken sin kokebok: «Stor Kokebok for større og mindre husholdninger». Kokeboken ble utgitt første gang i 1914 og eksemplaret som ligger ved siden av meg er ellevte økede utgave fra 1934. På side 748 står det å lese om lever:

Leverdiét – leverretter.

Fra å være et foraktet næringsmiddel er lever blitt et meget eftertraktet næringsmiddel ikke bare i den daglige kost; kraftig og mettende mat som den er, har den fått en mangesidig anvendelse i husholdningen. I den senere tid er leverdiét benyttet og vist sig å være av stor betydning ved en spesiell blodsykdom. Kalvelever er finest i smak, og er da den der særlig benyttes i leverdiéten. Leveren bør legges i melk eller vann et par timer før den skal tilberedes. Lever bør som regel spekkes eller stekes med flesk. Den bør for å få god smak stekes sammen med forskjellige grønnsaker, frukt, løk eller sopp; i sausen gjør det godt å ha tomater, gjetost eller hvitvin. Når der er tale om leverdiét, må man forstå å variere tilberedningsmåten. Rå lever kan der bli tale om, den serveres da som drikk og må serveres kold.

Jeg vil på ingen måte anbefale leverdiett, og det sies ingenting om hvilken blodsykdom den bruktes mot på 30-tallet, men det er morsom lesning denne gamle kokeboken og å inkludere lever og annen innmat i kostholdet kan som sagt bidra med rikelige mengder næringsstoffer. Her kommer derfor et par oppskrifter (skrevet rett av) fra boken:

Leverbiff

  • 150 gr. lever
  • 250 gr. rå poteter
  • 1 spiseskje løk
  • salt
  • pepper
  • 1 egg
  • smør
  • litt melk

Lever, poteter og løk males 2 ganger, tilsettes det øvrige. Smør brunes lett i pannen, og heri legges røren skjevis. Biffene stekes på begge sider, skyen vispes op med litt vann og melk. Serveres med stekte tomater.

Leverragout

  • 100 gr. lever
  • 40 gr. smør
  • salt
  • pepper
  • 1 dcl. kjøttkraft
  • 1 spiseskje tomatpuré
  • 1 stykke fiskefilet

Leveren skjære op i terninger, brunes i det brunede smør, tilsettes salt og pepper, småtrekker med kraften og tomatpuréen ca. 3/4 time. Legg et lite stykke fiskefilet over. Dette er tenkt som frokostrett, og her som ved alle dagens måltider gis frukt efter.

Tja, skal vi prøve da?

Kilder

  1. Slinde, Erik. (2009, 14. februar). Innmat. I Store norske leksikon. Hentet 26. mars 2015 fra https://snl.no/innmat.
  2. Livsmedelsdatabasen
  3. Erken HS. Stor kokebok for større og mindre husholdninger. Ellevte økede utgave. Oslo: H. Aschehoug & CO. (W. Nygaard); 1934.

Legg inn en kommentar