tarmbakterier

Søtsug og fedme – tarmbakterienes skyld?

Kampen for å motstå suget etter mat som inneholder mye sukker og fett er en del av dagliglivet for mange mennesker. Mange har et usunt spisemønster som ofte viser seg vanskelig å endre.

Forskere antyder nå at «innbyggerne» i mage-tarm kanalen din kan være årsaken til at du hungrer etter spesielle matvarer. De mener også at det ikke nødvendigvis er dårlig selvkontroll som fører til at noen blir fetere enn andre.

Mikrobers manipulering av vertens atferd

Forskerne argumenterer for at mikroorganismene som lever i tarmen kan manipulere spiseatferden vår ved å forårsake hunger etter matvaretyper bakteriene liker.  Alternativt, foreslår forskerne at mikrobene sender ut signaler til hjernen via vagusnerven og på den måten induserer dysfori, noe som trigger folk til å spise etter den aktuelle bakteriens behov, uansett om det er bra for verten (individet mikroben bor i) eller ikke.

For eksempel vokser Prevotellabakterien best på karbohydrater, mens kostfiber gir et konkurransefortrinn for Bifidobacteria. Og konkurransen mellom de ulike artene i tarmen avgjør hvem som overlever og hvem som må vike skal vi tro forskerne.

Sjokoladesug

Når det gjelder sug etter spesifikke matvarer viser de til at individer som «må ha sjokolade» har andre mikrobielle metabolitter i urin, sammenlignet med individer som er «uinteressert i sjokolade», selv om de ulike gruppene spiste identisk mat.

Sexfrustrerte rotter

De trekker også frem studier som viser at ulike bakterier kan ha betydning både i forhold til angst og humør. De viser for eksempel til en ofte sitert studie om rotter. Rottene i studien ble infisert med Toxoplasma gondii, noe som resulterte i at de ble seksuelt opphisset av katteurin, en  lukt som normalt vekker frykt hos en rotte.

Konkurranse mellom mikrobeartene

De antyder at en tarm med mange ulike bakteriearter mer sannsynlig vil bruke energi og ressurser til å konkurrere seg i mellom, sammenlignet med en tarm som har et mindre mangfold av bakteriearter. Færre mikrobielle arter antas å ha flere «innbyggere» av samme art som dermed lettere kan ta overhånd og manipulere verten. 

Forskerne har derfor en hypotese om at jo mindre mangfold av bakterier i tarmen, jo mer usunn spiseatferd og fedme blir det hos verten.

Fet på grunn av lite mangfold i tarmen

De viser til en studie utført på mus, hvor mus som var genetisk disponert for overvekt, forble slanke når de vokste opp uten mikrober. Disse musene ble fete når de så fikk tilført tarmbakterier fra fete mus.

Man har også sett på antall mikrober hos menneskelige tvillinger hvor en lider av fedme og en er slank og funnet at den fete tvillingen har mye mindre mangfold i sin mikroflora, noe som langt på vei bekrefter hypotesen om at mindre mangfold kan ha innvirkning på spiseatferd og metthet.

Metoder for å endre tarmflora

Prebiotika, probiotika, fekal transplantasjon og endring i diett er alle potensielle strategier for å endre tarmfloraen og enkelte tiltak er lettere tilgjengelig for oss enn andre. Tilskudd av pre- og probiotika er kanskje stedet å begynne hvis man ønsker å tilføre flere bakterier til tarmen.

Probiotika assosiert med vekttap

I følge artikkelen har tilskudd av probiotika nemlig en tendens til å minske matinntaket, noe som samsvarer med hypotesen om at større mangfold i tarmen kan begrense mikrobenes kontroll over spiseatferden vår. De viser også til studier som har funnet at man får slankere midje etter inntak av probiotika, for eksempel i form av yoghurt.

Skal du spise yoghurt, bør du imidlertid passe på at du får i deg en usøtet type, da flere yoghurter inneholder mer sukker enn brus.

Ikke siste ord fra mikrobenes verden

Forskning på det menneskelige mikrobiomet er spennende. Dessverre så vet man ikke hvilke bakterier som er viktigst, men det blir stadig publisert ny forskning, så vi får bare vente i spenning på det som eventuelt måtte komme av informasjon i fremtiden.

Ønsker du å lese den originale artikkelen (engelsk), kan du gjøre det her.

Kilde

Alcock J, Maley CC, Aktipis CA. Is eating behavior manipulated by the gastrointestinal microbiota? Evolutionary pressures and potential mechanisms. Bioessays. 2014 Oct;36(10):940-9. doi: 10.1002/bies.201400071. Epub 2014 Aug 8.

7 tanker om “Søtsug og fedme – tarmbakterienes skyld?”

  1. Jeg har gode erfaringer med Biola, enten som spiseyoughurt, drikkeyoughurt eller surmelk, men gikk nylig over til juice med Biola, for å prøve den. Vanlig youghurt har jeg mindre tro på.

    I tjue år fikk jeg sakte, men sikkert større mage, sikkert mest på grunn av lite trim, men i alle fall stanset økningen da jeg begynte med å innta noe probiotisk daglig for ca 15 år siden.

    Samtidig har jeg kuttet sukker, søte kaker og søt sjokolade, klarer meg nå godt uten og savner det ikke. Men søtt har aldri vært noe i nærheten av et «rusmiddel» for meg, noe jeg har inntrykk av at nesten er tilfellet hos enkelte.

    Uansett er nå dette med tarmflora veldig interessant. Ingen har vel klart påvise noen effekt av inntak av probiotiske bakterier vitenskapelig, så det blir med personlige historier.

    Uten bakteriene hadde vi i alle fall ikke klart fordøye maten skikkelig. Våre egenproduserte fordøyelsesenzymer er ikke nok, og hvorfor skulle kroppen selv lage det bakterier klarer best? Vi er som alle arter i naturen, symbiotiske vesener. Og som ellers, mangfold er vesentlig.

    Her bør forskes mer!

  2. Hei Knut!
    Takk for ditt innspill. Det er levende bakterier i all yoghurt, men jeg er enig med deg at de typene som er tilsatt ekstra vil kunne ha bedre effekt. Melkesyrebakteriene som er tilsatt i yoghurt og andre melkeprodukter er mye forsket på.
    Når du sier: «Ingen har vel klart påvise noen effekt av inntak av probiotiske bakterier vitenskapelig, så det blir med personlige historier.» Mener du da ift. fedme eller på generell basis? Det er nemlig gjort flere studier med gode resultater på en rekke tilstander, inklusiv fedme.
    Mvh
    Stina

  3. Jeg mente nok på generell basis. Ja, det er mye forsket på, men noen klar konklusjon om positiv effekt ut fra et metastudium? Jeg har ikke sett det, dessverre.

    Et dokumentarprogram på NRK i vår gjorde et litt for stort poeng ut av det. Samtidig fikk vi være med til Andesfjellene, hvor en kvinne en gang skal ha gitt opphavet til en stamme probiotiske melkesyrebakterier, nå i en meget verdifull kultur.

    Samtidig er det ingen som heller har påvist noen skadelig effekt, snarere tvert om. Så spis youghurt, særlig Biola-variantene. Men man får også slike bakterier gjennom andre produkter enn youghurt, spesielt for de som ikke er så begeistret for slikt. Prøver som nevnt nå en fruktdrikk fra Tine.

    Tine påstår at Biola inneholder en spesielt godt studert bakterieart, og det er kun Biola jeg kan uttale meg om på egne vegne. Men jeg har generelt god tro på alle syrnede melkeprodukter i forhold til fordøyelsen. De er verdt prøve for de som føler et behov.

    En medisin er noe som skal virke godt, i alle fall for dem den er skrevet ut for. Et slikt produkt, som nevnt ovenfor, er bare noe man skal prøve og selv finne ute om man har godt av.

  4. Et kjapt søkt på pubmed og du vil finne mange interessante meta-analyser som viser at probiotika gir positiv effekt ift ulike tilstander. Mer uklart er det innenfor visse områder hvilke bakteriearter som er mest nyttige, i hvilken dosering og tidsperspektiv på inntak.

Legg inn en kommentar