Kreft og kosthold

Nesten 30.000 nordmenn fikk kreft i 2011 (1). Statistikken viser at 3 av 4  som diagnostiseres med kreft er over 60 år. Alder er altså en risikofaktor. Statistikken viser at det er flest menn som får kreft og at størsteparten (15 %) av tilfellene er prostatakreft.

Har du kreft eller er pårørende til en som har kreft, kan du her finne praktiske råd samt  informasjon om potensielt kreftbekjempende matvarer, som kan inkluderes i et sunt kosthold. 

Kreftbekjempende matvarer?

OBS: Dette er ikke ment som et alternativ til kirurgi, cellegift eller strålebehandling.

Det er i de senere år forsket mye på fytokjemikalier. Dette er en fellesbetegnelse på bioaktive plantestoffer som finnes i blant annet frukt, bær, grønnsaker, urter og kaffebønner. Som eksempel finnes fytokjemikaliet lykopen i tomater og reservatrol i røde druer. Felles for de fleste av fytokjemikaliene er at de fungerer som antioksidanter og  potensielt kan bekjempe sykdom hos mennesker. I motsetning til kosttilskudd, vil hele matvarer kunne inneholde tusenvis av forskjellige antioksidanter som virker sammen. Det er derfor viktig at antioksidantene kommer via maten du spiser og ikke som tilskudd.

Generelt kan vi si at alt av grønnsaker, frukt, bær og urter er gunstig å spise, men matvarene som listes opp under har i følge studier aller mest potensiale i forhold til kreftbekjempelse (2-5).  Det er imidlertid ikke slik at jo mer en spiser av en ting, jo bedre er det, men at matvarene i variasjon gjerne kan inngå som en del av det vanlige kostholdet. Det er aldri for sent å gjøre endringer i kostholdet og endringene trenger heller ikke være store for at de kan ha effekt på sikt. Og hvem vet, kanskje det vil bidra til å gi deg litt ekstra energi?

Grønn te Soyabønner Tunfisk
Bær Lakris Hvitløk
Sitrusfrukter Hvite oster (Jarlsberg/Gouda/Emmentaler) Tomat
Eple/pære Gurkemeie Olivenolje
Ananas Muskat Druekjerneolje
Kirsebær Artiskokk Granateple
Røde druer Lavendel Mørk sjokolade
Grønnkål Gresskar Omega 3 fra fet fisk
Løkfamilien Bukkehornkløver Sennep
Vanilje Rosmarin Tranebær
Nellik Kamfer Aloe Vera
Spinat Gulrøtter Kålfamilien

Hva hjelper mot hva?

De ulike stoffene som finnes i de ulike matvarene kan være nyttig forebygging mot ulike kreftformer (2). For å nevne noen, er det vist at stoffene som finnes i gurkemeie, tomat og granateple er spesielt gunstig mot prostatakreft, mens stoffene som finnes i kålfamilien, tranebær, sennep og tomat er gunstige mot brystkreft. Sitrusfrukter er vist å være gunstig ved kreft i magesekk og Aloe Vera, granateple og sennep skal være bra mot kreft i bukspyttkjertelen (pankreas). Hvitløk skal kunne gi god forebygging mot mange ulike kreftformer.

Vanlige utfordringer ved kreftsykdom

Mange kreftpasienter opplever å bli kraftløse og trøtte (6). Sultfølelsen er kanskje ikke tilstrekkelig tilstede, man kan være kvalm og noen får endret smak. Sår eller tørr munn kan oppstå og man kan få svelgevansker. Alle disse utfordringene kan gjøre det vanskelig å få i seg nok næring. Tilstrekkelig næring er viktig for at kroppen skal klare å styrke immunforsvaret sitt og bygge opp nye, friske celler. Under er det listet opp råd som kan hjelpe ved de ulike utfordringene:

Dårlig matlyst

  • —Spis små og hyppige måltider
  • —Spis næring/energitett og proteinrik mat
  • —Fargerik mat – visuelt er viktig for appetitt, så pynt maten
  • —Drikk rikelig med væske
  • —Næringsrik drikke – eks. smoothies
  • —Prøv å spise mest mulig på de dagene som er best
  • —Hyggelig atmosfære ved måltidet
    • Tenn lys, rydd, luft rommet etc.
  • —Prøv å være litt i fysisk aktivitet – en liten tur rundt huset er bedre enn ingenting
  • —Frisk luft

Kvalme

  • —Tørr kjeks og litt te på morgenen
  • —Ingefær
  • —Drikk rikelig med klare væsker
  • —Spis regelmessig hver 3. time
  • —Smak selv om du ikke orker – 1 bit er bedre enn 0
  • —Spis langsomt
  • —Kald mat som lukter lite
  • —Tørr mat
  • —Salt mat
  • —Sørg for å få frisk luft
  • —Bruk avledning – musikk, tv, radio
  • Unngå favorittmaten din så lenge du er kvalm, slik at du ikke ødelegger «forholdet» ditt til denne maten

Svelgevansker

  • —Tilpass konsistens
  • —Fortykningsmiddel i vann
  • —Bøy hodet frem eller tilbake ved svelging
  • —Berik maten (se nederst i artikkelen)
  • —Mellommåltider som er lette å svelge
    • Gele
    • Is
    • Smoothies
    • Puddinger
    • Yoghurt
    • Eggedosis
    • Grøt

Tørr munn

  • —Drikk rikelig, gjerne sitronvann
  • —Te med sitron
  • —Fukt munnen ofte med vann
  • —Næringsrike drikker – eks kefir, grønnsaksjuice, smoothie
  • —Grøt, supper, moset/bløt mat
  • —Eggeretter
  • —Mat med mye saus og salat med dressing
  • —Sukkerfrie drops, tyggegummi
  • —Fysiologisk saltvann kan kjøpes på apotek eller det kan lages selv:
    • 1 strøken ts koksalt (NaCl) løses i 1 liter kokende vann –avkjøles og oppbevares i tett beholder. Skyll munnen før og etter hvert måltid

Sår munn

  • —Kald eller romtemperert mat
  • —Iskrem
  • —Sug på runde isbiter
  • —Drikk med sugerør
  • —Supper, moset og bløt mat
  • —Små biter
  • —Mildt krydder
  • —Unngå sitrus, tomat, syrlig, krydret og salt mat
  • —Skyll med saltvann (se over)

Smaksforandringer

  • —Unngå matvarer du får aversjon mot
  • —Bruk marinader
  • —Bruk krydder og urter du vanligvis ikke bruker
  • —Bacon, skinke og løk for å gi mer smak
  • —Mat som lukter godt
  • —Romtemperert mat

Diaré

  • —Rikelig klar væske
  • —Unngå søtmelk og brunost
  • —Cultura/Biola kan gi bedring
  • —Lett kost
    • Mager mat
    • Kokte grønnsaker og frukter
  • —Unngå gassdannende og lakserende matvarer
    • Gassdannende matvarer: løk, kål, erter, linser, kullsyreholdig drikke, sukkeralkoholet sorbitol, tyggegummi, fruktose
    • Lakserende matvarer: hvetekli, grovt brød, knuste linfrø, tørket frukt (svisker, rosiner, aprikos, fiken), avokado, kiwi
  • —Bruk litt ekstra salt for å binde vann

Forstoppelse

  • —Drikk mye
  • —Cultura/Biola, yoghurt kan gi bedring
  • —Spis grovt brød og kornvarer
  • —Frisk frukt
  • —Tørket frukt (svisker, rosiner)
  • —Fysisk aktivitet
  • —Regelmessige toalettvaner
  • —Unngå søt melk (vanlig melk), bananer, blåbær,  og matvarer med hvitt mel

Berikning av mat

Bruk helfete produkter av smør, olje, melk, ost, rømme, fløte, etc. En liten skvett her og en liten skje her kan øke næringsinntaket ditt betraktelig i løpet av en dag. Se eksempler på hvordan du ved enkle grep kan øke kaloriinntaket.

Kilder

  1. Kreftregisteret [Internett]. Fakta om kreft.  [Hentet 2014.01.19.] Tilgjengelig fra: http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/
  2. Khuda-Bukshs AR, Das S, Saha SK. Molecular Approaches Toward Targeted Cancer Prevention with Some Food Plants and Their Products: Inflammatory and Other Signal Pathways. Nutr Cancer. 2013 Dec 30. [Epub ahead of print].
  3. Li WW, Li VW, Hutnik M, Chiou AS. Tumor Angiogenesis as a Target for Dietary Cancer Prevention. J Oncol. 2012; 2012: 879623.
  4. Romano B, Fasolino I, Pagano E, Capasso R, Pace S, De Rosa G., et al. The chemopreventive action of bromelain, from pineapple stem (Ananas comosus L.), on colon carcinogenesis is related to antiproliferative and proapoptotic effects. Mol Nutr Food Res. 2013 Oct 1. doi: 10.1002/mnfr.201300345. [Epub ahead of print]
  5. Song NR, Lee E, Byun S, Kim JE, Mottamal M, Park JH., et al. Isoangustone A, A Novel Licorice Compound, Inhibits Cell Proliferation by Targeting PI3K, MKK4, and MKK7 in Human Melanoma. Cancer Prev Res (Phila). 2013 Dec;6(12):1293-303.
  6. Kreftforeningen. Kostråd til kreftpasienter. 4. utg. Oslo: Kreftforeningen; 2010.

Legg inn en kommentar