Fettinntak øker ikke fett i blodet

Du har antakelig blitt opplært til å tro at mettet fett legger seg i årene dine. En ny studie viser derimot at det er karbohydrater som øker fettstoffer i blodet.

Nydannelse av fett fra karbohydrater

En konsekvens av å konsumere mer karbohydrater enn man trenger er at en større del av dette kan gjøres om til fett i kroppen. Hovedproduktet av denne omgjøringen er den mettede fettsyren palmitinsyre og fra denne fettsyren kan det igjen dannes palmitoleinsyre som er en enumettet fettsyre. Begge disse inkorporeres i VLDL som omdannes til LDL, populært kalt det dårlige kolesterolet.

Denne fettsyreprofilen er forbundet med insulinresistens. Et stort evidensmateriale indikerer også at høye nivåer av mettet fett og palmitoleinsyre i blodet er assosiert med glukoseintoleranse og hjertesykdom.

En vanlig oppfatning er at sirkulerende fettsyrer reflekterer hva man har spist, men assosiasjonene er svake, spesielt for mettet og enumettet fett.

Gradvis økning av karbohydrater ga dårligere fettprofil

Volek og medarbeidere ønsket derfor å finne ut hvordan trinnvise økninger i karbohydrater, og nedgang i fett, påvirker blodets innhold av mettet fett og palmitoleinsyre hos voksne med metabolsk syndrom.

16 testpersoner skulle i 21 uker spise en diett som var svak hypokalorisk , med et underskudd på ca. 300 kcal om dagen. All mat ble nøye målt opp og forsynt til deltakerne. Alle matbokser skulle så leveres tilbake i uvasket stand, slik at forskerne kunne kontrollere om maten var spist.

De første 6 ukene gikk deltakerne på en streng lavkarbodiett bestående av mindre enn 50 gram karbohydrater, deretter gradvis økning hver 3. uke med tilsvarende nedgang i fett, slik at kaloriinntaket var konstant.

Det mettede fettet kom hovedsakelig fra kjøtt, egg og helfete meieriprodukter, mens karbohydratene var fullkornsprodukter og produkter med lav glykemisk indeks.

Karbohydrater kom dårligst ut

Selv om fettinntaket økte markant i starten av intervensjonen og deretter sank progressivt, var det ingen signifikant endring av blodets totale innhold av mettet fett. Sammenlignet med starten av studien var imidlertid palmitoleinsyren signifikant redusert når deltakerne gikk på lavkarbo.

Palmitoleinsyre målt i plasma er som nevnt en biomarkør assosiert med økt risiko for hyperglykemi, insulinresistens, metabolsk syndrom og type 2 diabetes og denne ble signifikant høyere for hver trinnvise økning i karbohydratinntak. I og med at palmitoleinsyre er sjelden vare i mat, var dette en god markør på at økt karbohydratinntak faktisk førte til økt nydannelse av fett. Dette på tross av at deltakerne var i kaloriunderskudd.

Det lave nivået av palmitoelinsyre når karbohydratinntaket var lavt ble på den annen side assosiert med positive resultater også for andre risikomarkører som triglyserider, glukose, insulin og insulinsensitivitet.

Konklusjon

Selv om dette var en liten studie kan det tyde på at mettet fett i kosten ikke nødvendigvis er skadelig og at det må ses i sammenheng med hvor mye karbohydrater som inntas samtidig.

Kilde

Volk BM, Kunces LJ, Freidenreich DJ, Kupchak BR, Saenz C, Artistizabal JC, et al. of step-wise increases in dietary carbohydrate on circulating saturated Fatty acids and palmitoleic Acid in adults with metabolic syndrome. PLoS One. 2014 Nov 21;9(11):e113605.

Legg inn en kommentar